Bente Bøyesen – «House and Gardens – med jord under neglene»

Bente Bøyensens utstilling «House and Gardens – med jord under neglene» i visningsrom # I første etasje består av tre store og tre mindre oljemalerier, flere «Toile de jouy» arbeider og tre «Fajansearbeider.

Maleriene i utstillingen har tittelen «Terroir»

Terroir – kommer fra det franske ordet «terre» som betyr land. Begrepet blir spesielt brukt i forbindelse med vinproduksjon og da som en beskrivelse av vinmarkenes stedsegenhet – hvordan et områdes jordsmonn, klima og landskap setter sitt unike preg på det innhøstede og videreforedlede produktet.

Jeg finner det interessant å ha med denne forståelsen med som et bakteppe inn i betraktningen av denne utstillingen. Slik jeg ser det gir det en presis beskrivelse av den kunstneriske prosessen som har ledet frem til akkurat disse arbeidene. Alt blir til på grunn av noe – og disse verkene er blitt til som resultat av nettopp den stedsegenheten som Bente Bøyesens kunstneriske virke (praksis) representerer.

Titlene og verkene står i direkte sammenheng med - og som en videreføring av hennes tidligere prosjekter, utstillinger og verk med titler som Mineral, Grunnforhold, Kompost, Praksis, Muld og Delta. Og så, titler som – i hvert fall for meg – krever en noe nærmere undersøkelse for å forstå betydningen av: Anthrosol, Hortus conclusus, Metalbolisme, Nervus vagus og Temp. Sistnevnte antar jeg viser til det materialet bildene er utformet i, nemlig tempera.

Tempera betyr «Blande i riktig forhold», en betegnelse på en malingstype, som «blandet i riktig forhold» og ved hjelp av en emulgator som kasein eller egg kan forene motsetningene olje og vann.

Og videre:

Anthrosol – som betyr «jordsmonn bearbeidet av mennesker»

Hortus conclusus – som betyr «lukket hage»

Metalbolisme – som er en fellesbetegnelse for de kjemiske prosessene i en levende organisme, der selvproduserte eller tilførte stoffer brytes ned til enklere forbindelser og nye, komplekse molekyler bygges opp. Dette ifølge Store Norske Leksikon.

Og til sist

Nervus vagus – som ifølge Wikipedia er den tiende hjernenerven eller «Innvollsnerven», som følger de store blodårene på halsen, ned gjennom brysthulen og til innvollsorganene.

Det handler altså hele veien om en forbindelse i - eller til naturen – eller kanskje forbindelser og forvandlinger i naturen og i møtet mellom natur og menneskelig kultur.

Titlene i Bente Bøyesens kunst åpner et rom – et landskap som gir betrakteren en formening om terrenget, uten å få utdelt hele kartet. Titlene står ikke i veien for opplevelsen for bildet som bilde – eller bildet som maleri.

For disse bildene står særdeles godt som maleri i seg selv. Det er tydelig hvordan Bente Bøyesens særegne formspråk har etablert en malerisk grammatikk, som igjen danner utgangspunkt for en videre samtale.

Selv beskriver Bente utgangspunktet for utstillingen som et resultat av en «lokal, arkeologisk «utgraving» i eget hus og hage og Jordsmonnet som et forseglet arkiv.

For det er i «eget hus» Bente finner rester av tapeter, lagt inn i vegger og under gulv som en del av husets gamle isolasjon. I denne utstillingen danner dette utgangspunktet for de håndlagede metervaretekstilene, beslektet med trykkede tekstiler med motiver slik som i Toile de Jouy tradisjonen - en dekorasjons og mønstertradisjon, ofte med komplekse motiver utført i blått og hvitt - på tapeter, gardiner eller som møbeltrekk.

Og det er i «egen hage» at Bente graver – og finner rester – eller nærmere bestemt potteskår av Fajanse – også dette en type dekorasjonsmaling, påført i blått og hvitt i glasuren på suppeteriner, vannkanner, blomstervaser osv. I utstillingen blir dette til abstraherte, frittstående maleriske objekter - med gjenkjennelig tilhørighet til hjemmets bruksgjenstander.

En arkeologisk undersøkelse drives av at lag på lag avdekkes. I Bente Bøyesens kunstneriske prosess, legges lag på lag av erkjennelser til verkene.

Markus Stabel